søndag 3. mars 2013

Øveturer

De to siste helgene har jeg benyttet anledningen til å se familien adjø og jobbe med randoformen. Det beste er at jeg til tider har fått gjort begge deler samtidig. Fantastisk, kudos til min spreke familie!
For å få plass til alt Canada-utstyr har jeg fått låne en større sekk. Tur med mamma fra hytta på Oppdal med sekken full av hyttebøker har kvalifisert lånesekken til reisen. Viktig å teste at kroppen kan bære ny sekk uten gnagsår eller andre vondter til følge. Hvis man vil ha flott terreng for fjellski anbefaler jeg  Oldsmeddalen, Svartbekksætra og Hevertjønna som er lett tilgjengelig fra Gisnadalen.

Mamma nesten framme på Hevertjønna med Ramshøpiken i bakgrunnen

I tillegg fikk vi en dag i anlegget da tåka lå tett over Oppdals-fjella. Min tøffe mor kjørte for første gang røde løyper etter hun begynte å prøve seg på alpint for tre år siden.

Lørdag ville pappa og resten av gjengen på hytta på Berkåk ut på tur. Vi tenkte som mange andre og la valget på Storhornet som ligger litt forbi Oppdal. Man kan gå opp fra Egga via Elghøa hvis man har gode feller og lyst på litt brattere nedfart, eller ta av veien litt før og gå slaksida opp. Vi endte med siste alternativ da det er det beste hvis man går med fjellski. Vi hadde en eksepsjonell tur. Fint vær, trivelig selskap, tjue senti nysnø og utsikt til Sunndalsøra. Dette er en super tur for enten å kjøre ned med fjellski eller velge litt brattere linjer hvis man har storskia på.


Mine tur-erkjennelser fra helga:
Hvis gruppa er i ujevn fysisk form er det en genistrek å ha med en lang, tjukk strikk (ca 4-5m lang og 1, 5 cm tjukk) med to lette karabiner. Den som er sliten bare klipser seg på sekken til en spreking foran seg. Mitt liv har definitivt blitt lettere (og Olofs litt mer slitsomt...hehe) etter Anja og Ivar forærte oss sin smarte anretning. Takk!!

Luringen Jakob har hektet seg på min spreke far, John Olav Vinge, opp siste bakken  

Atter en gang: Sett på compeed og tape før gnagsåret er et faktum. Jeg synes det funker best med compeed innerst godt dekket av sportstape. Nylonstrømper er topp til forebygging.

Onsdag dro vi med minibussen til Fredrik Jönsson og Rock Adventure til Hemsedal. Åtte glade, svenske gutter og meg selv på vei mot fire dager med snø og sure lår. Kan det bli bedre?

Dag 1 gikk vi fra Mørkedalen opp Rjupebekken til toppen på 1509 m. Etter en til tider super nedkjøring gikk vi opp til 1510-toppen og fikk store svinger i fyksnø på vei ned.

Vi gikk opp Rjupebekken først til 1609 og etterpå til toppen sørom som heter 1610
Sterk vind, men fint vær ellers i Mørkedalen. Da er det fint å ta av feller bak en stor stein
Skrekkelig fin kjøring var det! Fortsatt endel å jobbe med på teknikken for min del



















Dag 2 dro vi til Smeddalen med sikte på Øvre Salen og Smeddalsnosi. På vei opp på vindblåste is-sider med hellning på alt-for-bratt-for-meg var jeg pissnervøs. Da vi stod på toppen klarte jeg bare tenke på mine fremtidige blåmerker. Heldigvis hadde jeg misoppfattet Fredriks info på brei-skånska og veien ned var en mye snillere enn veien opp, pjuh! For en nedkjøring, utfordrende, men helt super.

Fra Nedre Smedalsvatnet, over brua, opp til Øvre Salen,
ned på sørsida av toppen og nordover igjen. 
Deretter opp på Smeddalsnosi og ned på østsida og over brua



Topp gjeng på Øvre Salen. Utrolig fin utsikt i alle retninger















































Olof på vei ned fra Smeddalsnosi. Ikke særlig mye å si på teknikken der
Dag tre gikk vi fra parkeringa i Heimdalen i regn, vind og dårlig sikt. Tøft på vei opp i djup snø og bratt bekkerenne mot Hestebottfjellet. På grunn av været kom vi ikke helt opp, men kjørte to turer fra fortoppen.

Fra parkering ved Hjelmen opp bekken som starter ved 
S´en i Skriustølane videre opp til fortoppen.
Lettere skrevet enn gjort!




















Vi fikk dårlig sikt og det blåste 15 m/s på fortoppen så da var det tryggest å ikke fortsette
Andre tur opp fra tregrensa til fortoppen igjen. Mye snø på fellene på grunn av mye fyksnø gjorde at de satt dårlig



Gabriel i slaget. Fantastisk øvre del av bekkerenna som fortsatte ned i spennende skogskjøring


Jeg som er i min spede randobarndom tar med meg alle tips jeg kan hele tiden. Gjerne kom med flere i kommentarfeltet om dere har noen på lager. Her er noe av det jeg har snappet opp til nå:

OPPOVER:
- Skyv skia framover på snøen, ikke løft dem. Dette sparer mye på kreftene og hvis det er kramsnø unngår man kladder.
- Å snu: flytt første ski ut --> sett deretter begge staver bredt i retning videre --> løft siste ski --> gjør et spark bakover med strakt bein sånn at skituppen løftes og snø faller av. Vips, sving skia inntil den andre. Litt vrient i starten, men så utrolig effektivt når man kommer inn i det.
- Ha fokus på å skyve hofta fram i hvert skritt, særlig i bratt terreng. Som i langrenn gir det større kraft ned til skia og igjen bedre feste for fellen enn hvis overkroppen luter for mye framover.

GENERELT:
- Tone Matilde tipset om å legge fellene sammen halveis fra hver sin ende. Det funker veldig mye bedre synes jeg og går mye kjappere som er nyttig når det fyker mye snø.
- Hold sammen i gruppa, været og dermed sikten skifter overraskende fort.
- Ha med varme klær. Deilig i lunsjen og livreddende om man må vente på helikopter ved ulykker.
- Ikke engang tenk på å komme i nærheten av lesider etter/under sterk vind. Vi fjernutløste et lite flakskred i ei leside som maks var 20 grader bratt. Vi var langt unna, men skremmende likevel. God læring.

Fjernutløst av skisporene til venstre i bildet, se sprekken som går fra skredet mot sporene. Vi står ca 200m unna. 


NEDFART:
Hold knærne bøyd, hold vekta frampå og leggen tett mot støvelen. Ha brede bein.
Knærne, men ikke overkroppen, skal vinkles inn i svingen.
Hold blikket nedover i bakken i retning målpunktet du skal til, dette vil vri overkroppen i riktig stilling (vinkelrett på fallinja)
Ved djup snø ha litt mer vekt bakpå, ved vanskelig føre ha vekta cirka midt over skia og ikke kjør for fort. Vær alltid forberedt på skiftende føre. Vi fikk ribbeinsbrudd som resultat av overgang fra hardt føre med godt grep til bristende skare ved tregrensa. Heldigvis gikk det ikke verre.

Mange av turene har vi registrert i Strava, en genial app som sporer turen mens man går. Vel heime kan man kose seg med høyde- og fartsprofil for dagen, og ikke minst sammenligne seg med andre som har gått samme turen. Spesielt bra til å finne løpe-/sykleruter når man er i en ny by. Anbefales både for tur og trening.  For å se våre turer er det bare å innstallere appen, søke på navnet mitt og trykke follow (søk på pappa for storhornet-turen). Prøv den, moro å se hva naboen/kompisen/kjerringa har vært ute på for streker!

Ja, har vel egentlig lovt å holde det kort, men det ser ut til å gå dårlig. Klager mottas med forståelse. Det har vært to herlige oppladningsuker til Canada. Neste innlegg blir the real shit!

Kristine
NB! Flere av bildene er tatt av Martin