Her kommer vi med nok en bildesaga fra Canada. Turen var dedikert til å fullføre trinn to i den Canadiske skredkursstigen (
AST 2). I tillegg har vi hatt som kursmålsetning å bli gode på rutinene ved
vinterovernatting, bli vant til å være ute lenge og så klart å få stått mest mulig på ski. Planen var å dra til sagnomsuste Rogers Pass. Der var snølagene gjennomvåte og på glidende vei ned alle skråninger, et trist syn. Derfor ble turen omlagt til et område rundt Cirque Peak, litt nord for Lake Louise. Starten lignet ikke mye på vår forrige kremtur, vi jobbet oss oppover
høydemetre av våt snø i gråvær og snøfall. Ved tregrensa fant vi en fin leirplass, med
utsikt som vi på det tidspunktet ikke ante noe om.
 |
| På leiting etter fem teltplasser og kjøkken i snødrivet |
Hele dag en og to levde vi i uvisshet om det fantastiske synet under oss. Vi har gravd i snøen og avdekket et
svakt lag av store, kantede snøkorn på variende dybde. Dette kollapset lett da vi gjorde ulike tester og dette funnet har gjort at vi har vist ekstra
respekt for solsidene. På nordvendte sider fant vi en helt annen snøsammensetning, mye mer stabil og ingen brudd.
 |
| Olof, James og Garret undersøker med en "Propagating Saw Test" og får kraftig resultat! |
 |
| Garret demonstrerer en Rutschblock Test, også med kollaps som resultat |
Det er absolutt ikke bare testene på snølaget som spiller inn når vi bestemmer hvor vi setter skia utfor. Vi har lært å tolke tegn fra terrenget, været, skredmeldingen og temperatursvingninger. Det er utrolig komplekst og
interessant! Det er også litt sånn at jo mer vi lærer om dette, desto vanskeligere blir det å ta et endelig valg om hvor man kan kjøre. Heldigvis har vi enda med oss erfarne veiledere som kan hjelpe oss å velge riktig enn så lenge. Så da ble det litt
skikjøring denne gangen også.
 |
| Såvidt man skimter Cirque Peak i bakgrunnen |
 |
| Gabriel i god stil |
 |
| Veileder James prøver å imponere foran kameraet. Det funker, siden han faktisk ikke detter |
 |
| Mye trasking i snødrevet. Olof og Gabriel, alltid glade som svensker skal være |
En viktig del av skredvurderingen er
skred-møte hver morgen og hver kveld. Vi fyller inn skjema med ferske
værobservasjoner og målinger og prøver å feste på papir hvilke skredproblemer som vi anser tilstede. I tillegg beskriver vi området vi skal/har ferdes i og bestemmer et
lokalt "skredvarsel" til eget bruk.
 |
| Gabbe er dagens møte-leder (SÅ verdt å bære litt ekstra for å få et fellestelt til skredmøter og måltider) |
Plutselig forsvant skyene og etterlot oss med en fantastisk frokostutsikt og 15 cm nysnø.
Jihuu!
 |
| Utsikt fra leirplassen |
 |
| Olof nyter utsikten utenfor vårt lille tomanns tidlig morgen i 15 minus |
 |
| En fargerik gjeng |
 |
| Ravnene er ikke like sky som hjemme, både på godt og vondt. Fire pakker lunsj savnes! |
 |
| Jean og Grant (veileder) |
 |
| Kristine (meg selv), ekstremt fornøyd med føret! |
 |
| Gabriel, eller Ötzi? I alle fall knakende god stil |
 |
| Doug - niiiice! |
 |
| Fotografen selv, i selskap med bevis på deilige svinger |
 |
| Yuhi på en finfin nordside |
 |
| Pudder og stein, nei, vent, der har vi Kristine også, jihuu! |
 |
| Garrett, har droppet helikoperet og sverger nå til feller |
 |
| Siste pause før retur til leir og hjem til Canmore |
Kanskje ikke så vanskelig å forstå at vi koser oss. Fridagene er en evig lang ventetid for å få komme ut igjen. Fram til nå har det gått mot
vår her i Canmore. I dag har det begynt å
snø, og meldingene sier
mer. Lykke! Snart er det tur igjen. Det blir garantert fine bilder igjen om vel en åtte dagers tid.
Kristine
