gjort & lært: 04/04/13

Vi har fullført våre "Den Tolkende Guide"-kurs og endelig beveget oss over i den etterlengtede skidelen av semesteret. Og til ski hører selvfølgelig snøskred som er en stor del av denne bolken. Siste uka har vi vært gjennom steg en i den Canadiske skredkursstigen, AST 1. Det omfatter hovedsaklig tolkning av terreng og vær, men også litt graving i snøen og er lagt opp som en klasseromdag og en feltdag. Vår feltdag var i området rundt Kooteney firebreak, nesten rett ved Hafner Creek - vårt isklatreparadis. Innbakt i feltdagen var også en introduksjon til hvordan man bruker toppturutstyret da det er mange på gruppa som bare har kjørt i pisten.

Yuhi, James og Doug legger på feller for første gang...

...Olof har lagt på fellene allerede og benytter tiden til å se kul ut i sine nye shades

Dagen gry og himmelen blå, vår kjente, kjære Jason veiledet oss sammen med den nye, fine Mary Beth. Mye tid med feller på, mange terrengdiskusjoner, snøgraving og masse øving på redning i simulerte skredsituasjoner. Vi fikk en knall avslutning med en kort tur uten feller ned branngata, en perfekt bred og upreparert skibakke midt i skogen.

J i tet! Se de brente trærne i bakgrunnen, derav branngata

MB med "skredofrene" på sekken. Selv i Rocky Mountains begynner det å bli vår nede under tregrensa

Vi har lært utrolig mye om snøskred, men det blir for omfattende å skrive et LÆRT-innlegg om det. Vi har fått boka "Staying alive in avalanche terrain". Den er utrolig bra og vi anbefaler den til alle som ferdes i fjellet. Vår skredutdannelse har fortsatt selv om feltdagen tok slutt ettersom vi har tatt med oss ski og telt til fjells, nærmere bestemt til Healy Pass.

Tanken bak turen var å trene oss i vintertelting...det var ikke så effektivt da vi hadde sol og null vind hele veien

Før vi reiser ut på tur fra Canmore har vi alltid en "Prep-dag" hvor vi går gjennom og sjekker utstyr, ser på kartet over området vi skal til og pakker mat. Før turen til Healy Pass hadde vi også en time om "Leave no trace" som jeg synes er et utrolig viktig poeng å ha med når man utdanner folk til å bruke naturen. Her i Canada er det også ekstra viktig ettersom alt vi forlater av mat, tannkrem og ekskrementer kan tiltrekke seg bjørn og andre rovdyr. Derfor innebar undervisningen også en demonstrasjon av hvordan man bruker en "Wag Bag". Jeg sier ikke mer.
Vi har også brukt tid på å få alle i gruppa opp på samme nivå i navigasjonsferdigheter. Det har vært veldig interessant å lære hvordan man i praksis tar hensyn til magnestisk deklinasjon, gradeforskjellen mellom magnetisk nord og nord på kartet. Mer om det i LÆRT.

Veivalg og deklinasjon gir opphav til mange gode diskusjoner

Turen opp på fjellet gikk opp gjennom skogen langs Healy Creek. På veien måtte vi krysse mange utløp for skred, men med god avstand og skredutstyret i orden er alle forholdsregler tatt. Skogen i dette området består for det meste av lerketrær og gran. Grana ligner mye på grana hjemme, men jeg tror det er en annen art, den er litt større og grovere, muligens "Hvit gran". Den norske granarten heter "Norway spruce" og finnes bare i Norge og i alpene. Det som er iøyenfallende er at det vokser en type lav på trærne her som er helt knall gulgrønn. De kaller den "Wolfsbane" lav. Den lyser virkelig opp!

Knallfarge som virkelig pynter opp i skogen

Gabriel leder an foran Chris, Doug, Bean, James og Mb nesten oppe over tregrensa

Kart og spisepause, og litt kosepause

Vi har hatt hatt teltleir på omtrent totusentohundre meters høyde og gått på ski derfra i fantastiske fjell. Underveis har vi brukt mye tid på å snakke mye om snøskred og se på terreng, snøforhold og skavler. Vi har også lett etter begravede svake lag og lært noen nye tester. Det hele har vært en fryd siden været har vært eksepsjonelt og snødekket har vært veldig stabilt. Skredvarslet har meldt lav skredfare hele uka i alle høyder, noe som vår veileder MB kun har sett seks ganger på femten år. Det har gitt gode muligheter for fin skikjøring! Tilslutt noen turerkjennelser før jeg overlater historien til bildene: En helt ny ting jeg har lært om vintertelting er å grave ut et sirkulært felleskjøkken med benker rundt og en meter bred gang rundt bordet. Det var utrolig trivelig og praktisk. En annen nyttig ting jeg har lært er en regel for å estimere hvor lang tid en tur vil ta. Man beregner en time på 3 km ferd og legger til en time per 300 høydemeter. I tillegg må

Utsikt til felleskjøkkenet

man legge inn femten minutter pause per time ferd. Estimatene vi gjorde i løpet av turen stemte på en prikk. Utrolig nyttig og overraskende regel. På hjemtur når høydemeterne går ned er det ingen fast regel, men MBs antagelse om at det tar omtrent halve tiden av tiden det ville tatt å gå opp stemte ganske bra med vår hjemtur værtfall.
Jeg lar bildene tale for seg!
Kristine